Energibasert estetisk medisinsk utstyr

Estetisk medisinsk utstyr omfatter blant annet fillere, implantater og mekanisk fettsugingsutstyr, men når det gjelder strømdrevet utstyr, har bransjen virkelig gjennomgått store teknologiske fremskritt i løpet av det siste tiåret.

Til å begynne med var denne typen utstyr stort sett å finne på hudlegeklinikker og fokuserte på behandling av hudsykdommer og -tilstander som føflekker, vitiligo, pigmenteringsproblemer og arr, vanligvis ved hjelp av laser- og/eller lysteknologi. I løpet av det siste tiåret har det dukket opp nyere, mer effektive og sikrere laser- og lysteknologier, i tillegg til andre teknologier som elektroporering, ultralyd, radiofrekvens, direkte varme og kryoterapi.

Felles for de fleste av de nyere, strømdrevne estetiske behandlingsmetodene er at de går i retning av mindre invasive prosedyrer. Faktisk er de fleste nyere teknologiene ikke-invasive (ingen snitt) eller minimalt invasive (svært små snitt), noe som gir mye mindre traumatiske inngrep, bedre/raskere tilheling, mindre smertefullt og krever mye kortere liggetid for pasienten.

Energibasert medisinsk utstyr kan behandle mange kroppsproblemer

Disse behandlingene er rettet mot flere estetiske indikasjoner og tilstander som det fokuseres på å behandle:

Sikkerhet er avgjørende - opplæring og sertifisering er essensielt

Mens noen av de tidligere teknologiene var banebrytende, risikofylte og til tider til og med skadelige med varierende suksess, har de nyere teknologiene med riktig klinisk dokumentasjon og regelverk vist seg å være mye sikrere, mer effektive og gi varige resultater for pasientene, både når det gjelder teknologiene og behandlingsprotokollene som brukes.

Ved å forsikre seg om at den aktuelle teknologien er både EU-sertifisert og FDA-sertifisert (US Food and Drug Administration), kan man garantere kvalitet og sikkerhet. Vær oppmerksom på kopiteknologier og teknologier som ikke har sertifisering fra pålitelige kilder, da disse til tross for vanligvis svært lave priser i beste fall kan være ineffektive og i verste fall farlige for pasientene.

Det er også viktig at personen som utfører behandlingen er kvalifisert til å gjøre det. Det er viktig at vedkommende har gjennomgått riktig opplæring og er sertifisert for bruk av utstyret, og pasientene kan be om bevis i form av sertifikater/annen dokumentasjon som lisenser fra helsemyndighetene osv. avhengig av hva som er standarden i det aktuelle landet.

En nærmere titt på virkningsmekanismen

Selv om de ikke-invasive teknologiene som brukes for å løse de ovennevnte problemene kan være forskjellige, er det til syvende og sist tre måter de virker på:

  • Optisk lys/fargebølgelengder for behandling av misfarging, uønsket misfarging av arr, blodårer og hårstrå.
  • Hudablasjon/kontrollert overflateskade for å stimulere kollagenproduksjonen, forbedre hudkvaliteten og redusere arrdannelser.
  • Termisk/hudregulering (kjøling eller oppvarming) for å behandle fettceller og for å gjøre kropps- og ansiktskonturering. Hudoppstramming gjelder kun varmeavledede apparater.

Ved å se på det elektromagnetiske spekteret kan vi se hvor ulike teknologier er aktive. Mens strålingen i den venstre enden av spekteret (røntgenstråling og kosmisk stråling, inkludert UV-stråling fra solen) er farlig for kroppen vår i for store mengder og frekvenser, blir strålingen mildere og mildere mot høyre i spekteret. I den høyre enden av spekteret finner vi infrarød stråling, som i mindre mengder er ganske ufarlig, men siden den er svært vannabsorberende og ikke selektiv/spredt med hensyn til mål, blir den også skadelig for menneskekroppen, som består av 70 % vann, i større mengder. Når det gjelder medisinsk-estetisk utstyr, ligger den nedre sikkerhetsgrensen generelt rundt 500 nm og opp til noen få tusen nm.

Kroppene våre reagerer forskjellig på ulike bølgelengder. For eksempel er rundt 755 nm effektivt ved behandling av lyse/blonde hårtyper på lyse hudtyper, mens 810 nm eller enda mer er nødvendig for mørkere hår og hudtoner. Mørke flekker og misfarginger (melanin) samt hemoglobin (mer overfladiske mindre blodkar) ødelegges best ved 500-600 nm bølgelengde, men hudtonen er avgjørende for valg av riktig lengde – jo mørkere hud, desto høyere bølgelengde trengs.

Teknologier på jobb - radiofrekvens

Bruken av RF-energi i medisinen er veletablert. RF er grunnlaget for magnetisk resonanstomografi (MRI) og kirurgisk diatermi, som begge er vanlige anvendelser som brukes millioner av ganger per år i sykehuspraksis. Innen kardiologi brukes RF til ablative inngrep, for eksempel ablasjon av aksessoriske ledningsbaner, og innen onkologi/onkologisk kirurgi til ablasjon av svulster/metastaser. Siden 2000 har RF-behandlinger i økende grad blitt brukt innen medisinsk estetikk på grunn av sin allsidighet, effektivitet og sikkerhet.

RF er en del av det elektromagnetiske spekteret, der frekvensområdet er bransjeavhengig. I medisinen er RF-energi (radiofrekvens) en elektrisk vekselstrøm i frekvensområdet 100 kHz – 6 MHz. Ren kontrollert termisk effekt er viktig, da lavere frekvenser gir nervestimulering, mens høyere frekvenser gir mer stråling og mindre lokalisert RF (noe som er svært viktig for presis behandling).

RF virker ved hjelp av elektrisk strøm som ledes gjennom vevet. Dette øker ionekollisjonen og skaper kinetisk energi. Denne bevegelsesenergien omdannes til termisk energi (varme) som forårsaker kontrollert skade på hudvevet. Skaden setter i gang en naturlig helingsmekanisme som resulterer i vevsfornyelse (kollagen, elastin, HA) og regenerering (tykkere dermis).

Radiofrekvens har mange fordeler som energikilde innen estetisk medisin. Den er relativt enkel å lage, og med bipolar teknologi er den godt kontrollert og trygg. På grunn av varmeutviklingen er radiofrekvens et utmerket medium ikke bare for destruksjon av fettceller, kropps- og ansiktskonturering, men også for hudoppstramming og andre indikasjoner som akne og arrbehandling (hvis det er innebygd i apparatet).

Andre teknologier, som ultralyd og kryoterapi, kan til en viss grad være effektive når det gjelder å fjerne slapp hud eller drepe fettceller, men ikke begge deler samtidig, slik RF-teknologien kan. Dette, kombinert med det faktum at RF generelt er en svært allsidig teknologi som kan brukes til mange ulike indikasjoner innen estetisk medisin, gjør den til en kostnadseffektiv og foretrukket teknologi som er mest brukt innen estetisk medisin, også sammenlignet med de to ovennevnte teknologiene.

Det finnes to former for RF

Strålings-RF som stråler på avstand uten kontakt med huden.
Konduktiv RF, der elektrodene må være i kontakt med huden. Det finnes to typer konduktiv RF:
Monopolar – den ene elektroden berører huden og den andre holdes i hånden eller bindes fast på ryggen. Den elektriske strømmen strømmer deretter gjennom kroppen.
Bipolar eller multipolar – begge/alle elektrodene berører huden, og området hvor strømmen flyter er begrenset.

Inntrengningsdybden av stråling og monopolar RF i kroppen er ikke kontrollert, og det er heller ikke mengden elektrisk energi som passerer i ulike kroppsområder. Bipolar RF har en kontrollert penetrasjonsdybde og energitilførsel, og er derfor den mest ønskelige formen å bruke.

Fraksjonerte teknologier

Fraksjonerte teknologier kan klassifiseres som ablative (penetrerer hudoverflaten) eller sublative (ingen hudpenetrasjon). Ved bruk av elektromagnetisk energi utvikles det varme, noe som er bra for å stramme opp huden, mens ablasjon gir ny hudoverflate (og glattere hud) samt reduksjon/fjerning av rynker. Ulike teknologier brukes for å oppnå bærekraftige resultater, som vist nedenfor.

Det ser ut til at man oppnår de beste resultatene ved å bruke både ablasjon og varme, da man på denne måten både får en ny overflatebehandling/utjevning og en sterkere, yngre hud samtidig som huden strammes opp. Fraksjonerte teknologier med tilstrekkelig dybde kan også være utmerket til behandling av cellulitt og strekkmerker, og det finnes veldokumenterte kliniske bevis for utmerket og effektiv behandling av akne, både aktiv akne og arr.

Laserteknologi

Laserteknologier kan være enten lys- eller elektrisitetsbaserte og bruker speil for å kanalisere og fokusere strålen. Denne teknologien kan kategoriseres i henhold til hvordan strålen leveres:

  • Krystall/fast stråle som er sikker, men har lav virkningsgrad (1-3 %).
  • Diode/halvleder med utmerket virkningsgrad (40-50 %).
  • Gass/CO2 med middels effektivitet (10-20 %).
  • Fargestoff/væskestråle med ganske lav virkningsgrad (0,5 %).

Med unntak av diodelaser, må alle disse laserne oppbevares i store bokser, mens diodelaser kan oppbevares i små rom, inkludert håndapplikatorer, noe som med sin høye effektivitet gjør denne laserstrålen mest attraktiv for estetisk medisin.

Laserteknologier kan være svært effektive når det gjelder presisjonsablasjon (små behandlingsområder som føflekker og modermerker), ettersom strålene er koherente og konsentrerte fordi det er én enkelt bølgelengde. Dette er også grunnen til at laserstrålen er svært lyssterk.

Den sterke strålen kan rettes gjennom Øyevern: Lasere med høyfrekvent IR, som CO2 eller Erbium, er ikke så farlige fordi de absorberes i hornhinnen, og det er ikke mye igjen som kan skade øyeeplet og linsen. Nær/lavfrekvent IR er farlig fordi den ikke absorberes optimalt i vann og derfor ikke absorberes i hornhinnen, men går gjennom øyelinsen som fokuserer den mot netthinnen og skaper en blind flekk. Derfor er beskyttelsesbriller en viktig del av laserbehandlingen, både for pasienten og for helsepersonellet som behandler pasienten.

Hårfjerning er det største bruksområdet for lasere. Melaninet i hårstrået absorberer lyset, som omdannes til varme. Denne varmen overføres til de omkringliggende follikkelcellene og skader dem. Håret løsner fra hårsekken og kommer ut etter 1-2 uker. Den skadede hårsekken erstattes gradvis av ikke-funksjonelt indre arrvev. Dette fører til en gradvis reduksjon av hårproduksjonen og til slutt permanent hårfjerning.

Permanent hårfjerning krever flere behandlingsrunder, ettersom hårets vekstsyklus er individuell for hvert enkelt hårstrå, og laserstrålen må treffe håret på riktig tidspunkt i syklusen for å skade hårsekken. Antall behandlinger varierer fra person til person basert på DNA, antall hårsekker og hårets veksthastighet.